Ferdigprodusert barnemat vs hjemmelaget

Leste et blogginnlegg av en av bloggmammaene her forleden. Hun mener at alle mødre bør lage barnematen selv, fordi Nestle (o.l) er «bare vann». Som eksempel viste hun frem et glass med ferdigmat der innholdet av grønnsaker var bare 11%, og tilsammen ble alt innhold 33,5% mens resten er vann og stivelse.

Jeg ble nysgjerrig, for her i huset går det hovedsaklig i disse glassene. Men ingen av mine var så «dårlige».

Her har du 56%, 68% og 57% «innhold». Det er fortsatt bare halvparten sier du?
Eir er ikke alltid like flink å drikke vann mens hun spiser, så for min del, er dette bare positivt. Hun får et godt sammensatt måltid, uten konserveringsmidler og det smaker godt. Ja, jeg smaker på alt jeg gir henne. Ja, hun får også «vanlig» mat innimellom.

Skal ikke skrive så veldig mye mer egentlig, men vil selvfølgelig gi masse cred til alle mødre som har tid og overskudd til å lage all mat selv. Men vær så snill, slutt å rakk ned på oss som ikke har det! Vi er ikke dårlige mødre fordi vi kjøper mat på butikken, istedet for å stå på kjøkkenet. Ikke alle er like flinke eller glade i å lage mat.
Ferdigmat er ikke dårlig mat, den er bare ikke hjemmelagd!

Perspektiv

Sitter ofte å tenker på alt som har forandret seg de siste 10 åra, for ikke å snakke om de siste 2.

For 10 år siden, skulle jeg ikke ha mann, gifte meg, eller få barn, men gjett hva? Nå er jeg lykkelig gift og har verdens beste lille jente.

For 10 år siden lo jeg ofte av små barn, og de «rare» tingene de gjorde. Dette gjør jeg forsåvidt fortsatt, men er dritstolt når Eir holder seg for ørene (!) mens hun roper «DADAAA – DAA» (Borte-bø..).

For 10 år siden sleit jeg med brekninger av snørr, sikkel og spy, mens idag er det et dagligdags gjøremål å vaske/tørke minst 1 av disse komponentene.

For 10 år siden innebar en tur på butikken rene klær, ok hår, evt caps for å skjule busta, og helst litt sminke. Ista kom jeg hjem fra butikken, oppdaget at buksa mi er full av grøt, yoghurt, smør, snørr, sikkel, mariekjeks og en dæsj middagsmat. Håret står i alle retninger, og trynet har ikke sett en sminkekost på et par uker. Men det er helt greit, for i handleposen lå blåbær og druer til en febersyk liten Eir.

For 10 år siden, den gang jeg aldri skulle ha barn, så forsto jeg ikke hvorfor alle småbarnsmødre så ut til å ha gitt opp, jeg skulle ihvertfall klart å sett ok ut. Idag, vel, det var ikke så enkelt alikevel 😉

For 10 år siden var det parteeeyyy hver helg, gjerne begge dagene, evt vinkveld på tirsdag. Nå drikker jeg vel like mye på et år, som jeg gjorde på en uke da.. Både i mengde og antall ganger 😀

For 10 år siden sa jeg: «sove gjør man når man er gammel»! Vel, jeg er gammel..

Og sist, men ikke minst: For 10 år siden hadde dette innlegget sikkert tatt meg 5 minutter å skrive. Nå får jeg skrevet et avsnitt i gangen, før jeg må løpe ut på barnerommet for å stappe i en smokk, stryke på ryggen, eller andre tiltak for å få gullungen til å sove 😉

For 10 år siden:

Idag:

 

Å miste noen

Å miste noen..

Tiden leger alle sår sier man.
Greit nok, tiden kan lege sår, men det vil alltid bli ett arr!
I begynnelsen tenker man hver eneste dag på det hjertet som har sluttet å slå,
på livet som aldri kommer til å fortsette.
Med tiden så tenker man kanskje litt mindre på det,
men det ligger alltid i bakhodet og i hjertet.
Og hvert år på samme tid så kommer tankene og tårene for den man har mistet.
Man tenner et lys og minnes.
I stillhet eller sammen med andre.
Og vet at man er uansett ikke alene i verden.
Man tar litt ekstra kontakt med andre for å komme på andre tanker.
Men det er greit,
det er greit å være trist,
det er greit å minnes,
det er greit at tårene kommer,
og det er godt å få det ut!
Hvert år nån snøen kommer, kommer tankene mine.
Gleden og sorgen omfavner hverandre.
Jeg tenker tilbake,
jeg savner de jeg har mistet,
men jeg smiler fordi jeg fortsatt har de gode minnene.

 

10 ting jeg liker med vinteren

Hver høst jubler jeg når snøen kommer, til stor ergrelse for mine kollegaer.
Så da tenkte jeg at kanskje hvis jeg forklarer hvorfor! =)

1. Alt ser rent, mykt og koselig ut (før snøen blir svart av eksos selvfølgelig..)
2. Jeg liker å leke i snøen, snømenn, snøhuler, snøengler osv
3. Alle edderkoppene ligger å sover istede for å krype inn på soverommet mitt..
4. Skitur en kald solskinnsdag med kakao og brødskive man kan steke på et bål, mmmmm!!
5. Snowboard og puddersnø.. Need I say more?!?
6. Når det er snakk om julestemning, så er det ingenting som gir meg mer enn når snøen laver ned! Pissregn blir liksom ikke helt det samme…
7. Når det snør ute, kan man koste den av seg før man går inn. Når det regner er man kliss våt uansett..
8. Gode minner fra mine barndomsår, da jeg kunne leke ute i snøen i timesvis!
9. Blir ikke så fort solbrent på vinteren… 😉 Ingen myggstikk heller!
10. Må jeg egentlig ha 10 grunner?? Jeg liker snø! Jeg liker vinter! Det får da være grunn nok =) Om alle skulle gå å klage og sure seg gjennom vinteren, så hadde det blitt en trist plass å bo! Bedre at ihvertfall èn person gleder seg over det hvite vinterteppet! 😉

Høstens «landeplage»

O jul med din glede! Butikkene har tatt inn julebrus, julemarsipan, julemenn, julekaker, og begynner snart å pynte til jul!
Er det en glede? Nei, ikke for meg!

For meg starter julekosen litt 1.desember, og lille juleaften er det «full jul».
Handelsstanden og dessverre alle forbrukere som støtter opp med å kjøpe juleting har i mine øyne ødelagt jula litt..
For når desember måned kommer, snøen ((forhåpentligvis) laver ned, julestjernen blir hengt opp i vinduet til naboen, er jeg alt lei! Har allerede fått nok jul!

Så for å spare meg selv litt, har jeg lagt ned et privat veto mot julespiserier før desember! Kan godt hamstre inn litt før det, spesielt med tanke på at verdens beste julebrus (Dahls ja!) omtrent ikke finnes i Ørsta, men ingen flasker åpnes sprudlende før desember!

Så hvorfor er det blitt sånn? Siden når begynte jula i oktober??

I de gamle gode dager var jula en høytid som for mange betydde ekstra tid med familien, ekstra god mat, litt ekstra snop, noen ekstra kilo osv, men nå har det bare blitt ett handlehysteri uten sidestykke..
De fleste har vel vært på julehandel og det er vel ikke bare meg som er utslitt etter en dag på kjøpesenter, med nisser, julesanger, julepynt, julelukt og julepapir?
For meg er ingenting av dette koselig lenger! Det er ikke gøy å finne fancy gaver til alle som har alt de trenger og litt til, det er ikke koselig å feire jul i 2 måneder, det er ikke godt å spise 4, 5 eller 6 julemiddager, og det beste med hele juleaften er at nå er endelig alt styret over..

Eller hva syns dere?? Er det greit med all denne jula?

Rettferdighet..

Her i Norge tar vi imot utallige flyktinger hvert år. De fleste kommer hit fordi de frykter å bli drept i sitt eget land.
Og vi tar imot de.
Vi sender heller ikke ifra oss noen som kommer til å bli drept i et annet land.
Ta for eksempel Krekar… En irakisk kurder som i 4 år nå har stått på FN’s terrorliste.
Det er blitt opprettet facebookgrupper og flere andre protestaksjoner har foregått for å få denne mannen ut av landet. Men nei, Norge vil ikke sende han vekk fordi de vet at han mest sannsynlig vil bli holdt ansvarlig for sine gjerninger i et annet land og mest sannsynlig vanker det en dødsstraff!
Så beholder vi han i Norge, beskyttet med skattepengene våre!

Så hva med Amadou Diallo?
En 35 år gammel afrikansk mann. Kan vel ikke være så farlig å sende han hjem vel??
Greia er at Amadou er albino. I flere afrikanske land blir albinoer lemlestet, tappet for blod, drept og partert fordi deres blod eller hvite kroppsdeler gir heksebrygg en ekstra sterk virkning.
Amadou er livredd for å dra «hjem» da han vet han kommer til å bli jaktet på.
Men Norge vil likevel sende han ut av landet. «næsjda, det går nok bra skal du se», sier de og shipper han ut av landet…

Hvor er rettferdigheten da?

Vi beholder en terrorist fordi han fortjener dødstraff i et annet land, men sender ifra oss en mann som er i livsfare i sitt hjemland fordi han mangler pigmenter i huden..

Jeg forstår det virkelig ikke…