4 uker igjen

Ok, det er 4 uker igjen imorgen, men likevel 😉

Det nærmer seg med stormskritt og nå merker jeg at jeg begynner å bli litt stressa. Kan jo i teorien skje når som helst, og her er ingenting klart! Ikke har jeg montert senga, ikke testa bilstolen, ikke vaska klærne og badet er fortsatt ikke ferdig. aiaiai..
Men har 4 dager igjen på jobb, og så er det årsmøte i organisasjonen min på fredag, og så er det permisjon! Tenker at da blir det full rulle her, med vasking, montering og ikke minst, pakking av sykehusbagen..! Så får prøve å porsjonere ut arbeidet litt, siden bekkenet tåler mindre og mindre her. Kjedelig å bli liggende helt de siste ukene!

Glemte selvfølgelig å ta bilde da jeg nådde 36 uker, men har et bilde fra 35 uker her:

Litt mørkt, men er vel ingen tvil om at jeg har vokst!

Kroppen har begynt å samle litt vann, så gifteringen henger nå rundt halsen, og hver kveld har jeg ganske «tykke» legger 😉

Så, ja, jeg er dritlei! Men når jeg tenker tilbake nå, så skal jeg vel kanskje ikke klage.
Var utrolig kvalm de første 3 mnd, men slapp jo spyinga. Og selv om bekkenet tidlig meldte problemer, så er det faktisk folk som må til med krykker. Jeg må bare kjenne mine begrensinger og være flink til å sette meg når jeg kan :-)
Og selv om jeg løper på do flere ganger hver natt, så tenker jeg at det er jo en fin forberedelse til våkenetter med amming og en baby som hyler 😉 Så må jo se det positive i dette også! Det er faktisk ingen menneskerett å få barn, og mange plages i åresvis før det skjer noe, så det at jeg har vært så heldig, skal jeg huske!

Ukens mest morsomste hendelse var nok på gravidbading her om dagen. Jeg og en annen dame med termin noen dager før meg var litt seine med å komme oss ut av bassenget. Er alltid kø i dusjen, og babybadinga er jo like etter gravidbadinga, så er jo litt gøy å se på de små :-)
Men ihvertfall skulle vi begge opp av bassenget samtidig. I dette bassenget er det en rullestolrampe, som er veldig praktisk for oss litt framtunge også, men vi skulle jo selvfølgelig ikke gå helt til enden. Vi skulle bare svinge oss under rekkverket midt på og så reise oss og gå derifra. Så vi svømte bort til rekkverket, svingte oss under, og der ble vi liggende gitt! Som to blåhvaler på alt for grunt vann! Feilberegna dybden på vannet ganske kraftig så klarte rett og slett ikke å reise oss :-) Endte med at vi hadde latterkrampe, alle på babybadinga lo og jordmora sto bare å ristet på hodet 😀
Må nesten legge til at etter over en time som vektløs i vann er det ganske tungt å gå ut av bassenget uansett da, men dette ble bare hysterisk morsomt 😉

Legg igjen en kommentar