Mye og skrive om..

.. men alt for liten tid!
Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet noe som helst, selv om det er veldig mye som har skjedd.Får bare prøve å oppsummere februar så godt jeg kan :-) Mars tar vi senere.

Februar startet godt med feiring av bryllupsdag. Jeg og Trond reiste ut til Ålesund, leide oss inn på hotell og spiste middag på en fin restaurant. Storkoste oss! Pause fra oppussing, og Eir var hos bestemora. Men selv om vi var alene, våknet vi tidlig morgenen etter 😀 Gammel vane vet du..

Ellers var det mye fint vær på denne kanten. På jobb har vi en liste med små og store fjellturer som alle kan ta, så skriver vi oss på listen med hvilke vi har tatt, og så kan vi vinne premier. Så jeg har derfor begynt på denne listen, og tar en liten tur i ny og ne.
I begynnelsen av februar tok derfor jeg og Eir turen til Høgetua, en kort, men veldig fin tur for oss begge.

Eir ble også tildig i februar en racer på å gå med vogna si! Klarer enda ikke å snu vogna da, så blir ofte litt sint når hun krasjer i ting. Men hun lærer noe hver dag, så snart snur hun vel også :-)

13.februar var det karneval i barnehagen, og Eir ble selvfølgelig utkledd som vampyr, siden hoggtennene allerede var på plass 😉
kostymet ble bestilt på nett, men de hadde bare guttekostyme i str 2 år, så jeg sydde om buksen til et skjørt, og vips, hadde vi en vampyrprinsesse i hus! Veldig stilig!

19. februar fikk vi endelig pianostemmer på besøk! En ung herremann som driver og utdanner seg som pianostemmer i England, kom inom og vi fikk stemt pianoet til studentpris 😉 Ble straks mye bedre å spille på!

11.februar fikk vi triste nyheter. Onkel Ola hadde falt på isen og slått hodet. Ble sendt til Trondheim, men det var meget kritisk. Dagen etter var det slutt. Han ble 77 år, så var ingen ungfole, men uansett veldig trist når slikt skjer!
Som den ene sønnen hans sa: Han ble født på Myrvold, og han tok sine siste skritt på Myrvold.
Uka etter reiste derfor jeg og Eir oppover for å være med i begravelsen hans. Fikk Janne til å passe Eir mens vi var i kirka, og dro deretter til Brekkvasselv for minnestunden etterpå. Det var en veldig fin dag. Det ble sagt mye fint, både i kirka og etterpå, og jeg syns jeg hører onkel humre av alle historiene som ble delt. Kommer alltid til å huske onkel for hans gode humør, og selvfølgelig – buskebryna! Herlig mann! Hvil i fred.

Mens vi var på Namsskogan benyttet jeg sjansen til å reise opp på hytta for å montere sofaen vår, og få på plass bordet på kjøkkenet. Hadde også tatt med meg en våtmopp for å vaske golvet med, men smarte meg tenkte ikke på at hytta holder minusgrader.. Våtmoppen frøs fort til ismopp, men fikk ihvertfall kostet opp det verste 😉

Så spaserte jeg på skaresnøen bort til huset, der jeg fikk servert bålstekt hamburger sammen med Jan Ove, Kirsti, Lene, Per Ole, Ole Nathaniel og Kasper Tobias :-) Veldig hyggelig!

Dagen etter minnestunden fikk vi også fastlått at, joda, Eir hadde farangen.. Grøss og gru tenkte jeg, vi skal jo fly nedover til Ålesund igjen på søndag.. Men men, går sikkert bra tenkte jeg! Da søndagen kom følte jeg meg litt ekkel selv, men konkluderte med at det sikkert var psykisk, etter å ha vasket spy flere ganger for dagen de siste dagene. Mamma kjørt oss til Namsos flyplass, vi fikk sjekket inn, og alt så lovende ut.
Men like før vi skulle boarde, ble jeg skikkelig dårlig.. Kjempekvalm, svimmel og klarte knapt og stå oppreist. Måtte koble Eir løs fra bæreselen, og gi henne til securitas-damen som sto der, men jeg selv omtrent segnet om på golvet. Veldig ekkelt, og veldig pinlig.. Gikk bra der, og den hyggelige damen hjalp oss om bord på flyet. Fikk vann med flyvertinnen, og alt føltes mye bedre. Mellomlandet i Trondheim, og mens vi ventet der skulle jeg gi Eir lit frukt, hun hadde ikke spist noe på mange timer.. Frukta kom selvfølgelig i retur. Kom oss tilslutt på det flyet også, og var glad, men utslitt da vi endelig kom til Ålesund, der Trond sto og ventet på oss. Glad vi ikke skulle kjøre selv!
kom oss to ferja, men da klarte ikke magen min mer heller.. Gøy å være på tur!

Dagen etter ble det verken jobb eller barnehage på meg og Eir, vi var slappe og trøtte begge to, så ble mange kosestunder på sofaen. Ikke så ofte hun har tid til det, så var både koselig og litt skremmende på samme tid.

Plutselig var februar over. Ble omsider friske begge to, og livet gikk tilbake til normalen :-)